Buskerud SV, foreløpig bare representert ved den yngste garde, sitter og gjør seg klar til å styre landet i fire nye år. Vi har valgvake på partikontoret i Drammen. Det er stas!
Underholdninga er akkurat nå barne-tv, men det vil nok bli verre utover kvelden. Hallvard, Andreas K og Maren har vaska kontoret, så jeg blei møtt av klor-lukt da jeg kom fra Oslo-jobben. Vi har ballonger, sjokolade og (hysj!) litt rødvin. Vi har røde flagg på veggen. Vi blir nesten for mange folk! Vi skal spise veggis-mat. Vi skal se på TV og forbanne alle dumme, blå kommentatorer. Vi skal være gode kamerater, legge valgkampen bak oss og allerede i overimorgen være friske og spreke og klare til å jobbe Norge et skritt mot venstre. Det er nesten så jeg skulle ønske at Drammens Tidende pleide å komme innom oss også valgnatta, og ikke bare henge rundt på utestedene ved torget.
Dette blir bedre enn julaften! Mye mer spennende, i alle fall. Og jeg veit at jeg både trenger og fortjener hver eneste SV-stemme hundre ganger mer enn jeg fortjener julegavene mine.
mandag 14. september 2009
lørdag 12. september 2009
Kreative løpeseddelutdeling
Nå er valgkampavslutninga i Buskerud snart historie. Alt som gjenstår offisielt, er en siste sjanse for de lokale ungdomspolikerne til å krangle på Felini i kveld. Jeg spår at de eneste som kommer, vil være de samme jeg har sett trynet på nesten daglig de siste to-tre ukene. På stands, på skoledebatter, på andre debatter...
- Men det kan bli koselig det også! En blir jo kjent underveis, og det blir litt vemodig å våkne opp på tirsdag uten utsikter til å bruke dagen på å krangle med rød, gul, blå, lilla og brun ungdom. Det er i møte med "fienden" at en blir sikrere i egen tro. Og hvis en aldri blir utfordra, kommer en heller aldri videre ideologisk. Ja til flere sånne ungdomspolitikertreff!
Ballettdansing funker helt klart best!
Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at jeg har hatt rundt 5000 løpesedler i henda i løpet av valgkampen. Ikke at jeg har delt ut alle sjøl, men jeg har rydda og telt og frakta.
Det har blitt noen timer på stand også, med disse løpesedlene. Jo nærmere vi har kommet valgkampavslutninga, dess vanskeligere har det vært å få delt dem ut til folk. Dels fordi folk har fått dem før, eller rukket å forhåndsstemme, men også fordi SV har fått konkurrenter der vi før sto helt aleine. SV sto aleine fire morgener på Drammen stasjon, før vi plutselig på torsdag fikk selskap av Sp og KrF - og Landsforeninga for etterlatte ved selvmord. Partibodene på torget i Drammen har fått bedre og bedre grunnbemanning - i dag sto vi gjerne to og tre i bredden fra hvert parti på hvert gatehjørne.
Da må en være kreativ! Især på torget er det mulig å ta i bruk et stort register av kroppsbevegelser, stemmeleier og mimikk.
Det funka ikke så veldig bra med spekkhogger-metoden. En gjeng SUere forsøkte å diskret omringe deler av et håndball-lag, for så å plutselig hive oss over dem med løpesedler. De blei bare redde. Vi ga opp den metoden ganske fort.
Noen velgere satte pris på parodier på gjemsel-metoden. Sjølironi er et stikkord her. En innbiller seg å være så tynn som en lyktestolpe, gjemmer seg bak den og roper "Stem SV på mandag!" når noen går forbi. De som ser humoren i denne djupe feministiske elsk din kropp-metoden, smiler og tar imot en løpeseddel eller fem.
Spion-metoden slår an hos menn i 40-åra. Litt sånn Agent 007. Gjem en løpeseddel på innerlomma, og tilby dem diskret til menn som går forbi. De forstår ikke en dritt, og blir interessert i hva du har å by på før de rekker å spørre hva det egentlig er.
Men aller, aller best synes jeg jammen det har funka med ballettdans-metoden. *Sukk* Enhver kultivert velger setter pris på at politikerne danser bort til dem (Kan også kombineres med musical-metoden). Legg til en piruett, eller kanskje noen valsetrinn fordi sjangerblanding er postmoderne, og suksessen er sikra.
Til slutt; husk å neie for dem som tar imot løpeseddelen. Alltid. Dannelse er en dyd.
Nå er vi lei av sirkuset!
Rett og slett. Valgkampen er en tida for å krangle, resten av året er tida for å utarbeide god politikk, og ikke minst gjennomføre den. Jeg har ikke mer stemme igjen. Det er på tide å handle!
- Men det kan bli koselig det også! En blir jo kjent underveis, og det blir litt vemodig å våkne opp på tirsdag uten utsikter til å bruke dagen på å krangle med rød, gul, blå, lilla og brun ungdom. Det er i møte med "fienden" at en blir sikrere i egen tro. Og hvis en aldri blir utfordra, kommer en heller aldri videre ideologisk. Ja til flere sånne ungdomspolitikertreff!
Ballettdansing funker helt klart best!
Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at jeg har hatt rundt 5000 løpesedler i henda i løpet av valgkampen. Ikke at jeg har delt ut alle sjøl, men jeg har rydda og telt og frakta.
Det har blitt noen timer på stand også, med disse løpesedlene. Jo nærmere vi har kommet valgkampavslutninga, dess vanskeligere har det vært å få delt dem ut til folk. Dels fordi folk har fått dem før, eller rukket å forhåndsstemme, men også fordi SV har fått konkurrenter der vi før sto helt aleine. SV sto aleine fire morgener på Drammen stasjon, før vi plutselig på torsdag fikk selskap av Sp og KrF - og Landsforeninga for etterlatte ved selvmord. Partibodene på torget i Drammen har fått bedre og bedre grunnbemanning - i dag sto vi gjerne to og tre i bredden fra hvert parti på hvert gatehjørne.
Da må en være kreativ! Især på torget er det mulig å ta i bruk et stort register av kroppsbevegelser, stemmeleier og mimikk.
Det funka ikke så veldig bra med spekkhogger-metoden. En gjeng SUere forsøkte å diskret omringe deler av et håndball-lag, for så å plutselig hive oss over dem med løpesedler. De blei bare redde. Vi ga opp den metoden ganske fort.
Noen velgere satte pris på parodier på gjemsel-metoden. Sjølironi er et stikkord her. En innbiller seg å være så tynn som en lyktestolpe, gjemmer seg bak den og roper "Stem SV på mandag!" når noen går forbi. De som ser humoren i denne djupe feministiske elsk din kropp-metoden, smiler og tar imot en løpeseddel eller fem.
Spion-metoden slår an hos menn i 40-åra. Litt sånn Agent 007. Gjem en løpeseddel på innerlomma, og tilby dem diskret til menn som går forbi. De forstår ikke en dritt, og blir interessert i hva du har å by på før de rekker å spørre hva det egentlig er.
Men aller, aller best synes jeg jammen det har funka med ballettdans-metoden. *Sukk* Enhver kultivert velger setter pris på at politikerne danser bort til dem (Kan også kombineres med musical-metoden). Legg til en piruett, eller kanskje noen valsetrinn fordi sjangerblanding er postmoderne, og suksessen er sikra.
Til slutt; husk å neie for dem som tar imot løpeseddelen. Alltid. Dannelse er en dyd.
Nå er vi lei av sirkuset!
Rett og slett. Valgkampen er en tida for å krangle, resten av året er tida for å utarbeide god politikk, og ikke minst gjennomføre den. Jeg har ikke mer stemme igjen. Det er på tide å handle!
Abonner på:
Innlegg (Atom)