Nå også flink med overgrep?

Jeg fikk karakteren A på eksamensoppgava mi med tittelen Hva er kjønnsrelatert mobbing? Noen strategier som kan brukes i trosopplæring/ungdomsarbeid for å tematisere og håndtere dette problemet. Det føles ganske tilfredsstillende å få en A. Nå kan jeg med andre ord ikke skylde på kunnskap hvis noen blir utsatt for kjønnsrelatert mobbing i arbeid hvor jeg er tillittsvalgt, nei.

Neste termin skal jeg la meg veilede av mine egne, velformulerte setninger:

"En hovedstrategi for ledere som vil bekjempe kjønnsrelatert mobbing i ei ungdomsgruppe, bør være bevissthet. Det er viktig å gå i seg sjøl og studere sin egen praksis overfor ungdommene, som valg av aktiviteter, hvem som får hvilke oppgaver og språket som brukes om kjønn og seksualitet. Det er også viktig å observere og lytte til praksisen ungdommene i mellom, og gi dem verktøy til å lage et miljø og en praksis som er oppbyggelig og god for dem.

Som ledere har vi også et ansvar for å søke kunnskap om emnet og bruke den til å bevisstgjøre hverandre. Ingen ønsker kjønnsrelatert mobbing i ungdomsgruppa si, men altfor mange glemmer å tenke over at den faktisk finnes der."

100 000 marsjerte i København

Hvor du er, hvor du lever,

det er én ting som teller:

Var du der? Var du der?

Jeg var så heldig å være blant de omtrent 100 000 tusen menneskene som demonstrerte for en rettferdig klimaavtale i København på lørdag. Å være en del av et to kilometer langt mennesketog er en opplevelse jeg vil bære med meg i kroppen i ukesvis og aldri glemme.



Egentlig trodde jeg at jeg hadde forstått hvor viktig og vanskelig dette klimatoppmøtet var, helt til Mali holdt en liten tale for Sosialistisk Ungdom i bussen nedover. Hvis vi har flaks og møtet ender med en god klimaavtale som gjør at jordas gjennomsnittstemperatur bare stiger med to grader, vil det uansett føre til at flere øystater bokstavelig talt drukner, mange flere millioner mennesker må flykte fra ekstremvær og flere urbefolkninger mister livsgrunnlaget sitt. Og det er altså hvis de klarer å bli enige om en god avtale. Tør vi tenke oss hva som da blir konsekvensene av en dårlig?

SU gikk bak hovedparola "System change - not climate change!" i demonstrasjonstoget på lørdag blant annet sammen med andre aktører fra Norges Sosiale Forum og søsterorganisasjoner fra resten av Norden. Klimakamp er klassekamp! Vi i vesten som har lagt opp til massiv industrialisering og kvalmende forbruk, er de som merker minst til at klimaet endrer seg. Det er jo ingen krise for livsgrunnlaget til nordmenn at det ikke er snø på julaften eller at bøndene i Hedmark må justere måten de dyrker jorda på. Men det er ei krise for befolkninga i Bangladesh at landet stadig oftere blir ramma av flom, og det er ei krise for land i Sentral-Afrika at de bokstavelig talt tørker ut.

Mange millioner mennesker må altså uansett flytte på seg i åra som kommer, og Norge må være forberedt på å ta imot stadig flere mennesker (sånn sett er det jo rart at FrP ikke er mer opptatt av miljøet, siden et vennligere klima ville fått færre ukristelige mennesker som snakker rart til å ta turen til Norge...). Det må være vår soleklare plikt å ta godt imot mennesker som flykter fra problemer vi har vært med på å lage, enten det er krig i Afghanistan eller flom i Bangladesh.

Det er ikke tvil i min sjel om at vi må ta et valg - forbruk for de få eller velferd for de mange. Personlig foretrekker jeg det siste alternativet! Jorda har plass, kunnskap, mat og vann til alle, hvis ressursene forvaltes i stedet for å bare forbrukes i stadig sjukere tempp.

"Ååå, alle de tøffe pistolene til ingen nytte...!"

VG kan melde at Obama er på vei ut av Norge igjen, uten å ha blitt skutt på eller ropt til eller fått kake i ansiktet eller noe som helst. Etter å ha betalt 80 millioner for vakthold, lurer jeg på om politi, forsvar og regjering er skuffa over at alt gikk så rolig for seg, eller om de klapper seg sjøl på skuldra og er enige om at det er deres fortjeneste at Obama overlevde nok en tur til Europa?

Hvis jeg skulle vært sikkerhets-sjef for Obama-besøket, ville min våte drøm sannsynligvis vært at det skjedde noe. Noe bittelite, noe som var littegranne farlig, men ikke så veldig, men farlig nok til at det hadde vært ekstremt farlig hvis ikke jeg hadde hatt full kontroll på alt.

Det var flere tusen demonstranter i Oslo i går kveld. NRK mener at 10 000 møtte opp for å hylle Obama, og noterer seg også at det var en motdemonstrasjon med mennesker som rusla opp og ned Karl Johan med plakater.

Jeg var midt inni den demonstrasjonen et sted, og er nå overbevist om at video-journalisten gikk med propper i øra, siden NRK mener at motdemonstrasjonen entusiastisk ropte "Obama, Obama" og "Yes, we can." Å bare høre halve slagord kan jo være behagelig nok, men hvis han hadde hørt litt bedre etter, hadde han blant annet hørt "Obama, Obama! Han har soldater i Asia!" og "Yes, yes, yes, we can - stop the war in Afghanistan!"

På forhånd hadde politiet sørga for å fortelle at de kunne ransake hvem de ville i demonstrasjonen, sannsynligvis til skrekk og advarsel. De sto klare med tåregass, hester og panservogner - og må ha fått en mye kjedeligere kveld på jobb enn forventa. Jeg er utrolig glad for at begge demonstrasjonene gikk så skikkelig for seg, og at det ikke engang ble knuffing da motdemonstrasjonen sto omtrent 45 minutter i kø ved Stortinget fordi fakkeltoget til Nei til Atomvåpen fylte hele plassen foran Grand Hotell.

All ære til arrangørene og de synlige demo-vaktene, og ikke minst til de ivrige "forsangerne" fra Sosialistisk Ungdom som aktiviserte demonstranter langs hele løypa med slagord, trommer og sang.

Neste stopp: København. Måtte demonstrasjonen der på lørdag bli en like positiv opplevelse...!