Enkle øvelser blir bare vanskeligere når de gjentas mange ganger på rad.
"Dovendyr-patruljen, velkommen på post! Dere kan sette dere der på de store sekkene, nei, det er ikke soveposer, nei, dere kan ikke sitte på hverandre, jo, for da blir det for mye bråk, hysj nå, for dette er viktig, er det noen som veit hva som er aller viktigst hvis noen har besvimt? Nei, ikke plaster. Å få puste, veldig bra, hvordan ser du at de puster, ja, riktig, veldig bra, opp med hånda, en av gangen! Kan du med grønn jakke være så snill å besvime, takk, ligg stille. Ser dere at han puster, at brystet hever og senker seg? Ja, hjertet må også slå, det er fint. Hvis jeg for eksempel hadde besvimt, ville jeg helt klart løsna på den øverste skjorteknappen min. Altså, hvis jeg fant meg sjøl besvimt. Jeg mener, da ville jeg bedt noen gjøre det, eh, hvis jeg ikke var så veldig besvimt, men da kunne jeg vel klart det sjøl, egentlig. Flere spørsmål?"
Dovendyrpatruljen meldte seg av post, sannsynligvis ikke veldig mye klokere.
torsdag 29. april 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar