Giftepress i kristne organisasjoner

"Herlig å se deg på kretssamling igjen, Sara! Vi har forresten fått en ny, ung mann i ledergruppa vår, og jeg vil så gjerne at han skal bli kjent med noen. Han heter Helge, det er han der - "

Da ble møtt med den setninga ved ankomst til leiren på fredag, avslutta jeg samtalen så fort jeg kunne og sprang avgårde for å gjete ungene "mine" og sette opp telt. Enda en leder fra ei gruppe oppi dalom som skal gifte meg bort til en ungkar i gruppa si? Nei, tusen takk. Nei, nei, nei, stopp, det er min kropp.

Jeg har hele livet pendla mellom KFUK-KFUM og Sosialistisk Venstreparti. Her er mange forskjeller mellom de to miljøa (og mange likheter, sjølsagt!), men en ting slutter aldri å forundre meg: Hvor ivrige generasjonene over meg i kristenmiljøet er på å få gifta bort de unge lederne sine.

Jeg begynte å merke det da jeg nærmet meg myndighetsalder, hvor fantastisk ivrige de er på å hjelpe meg med å finne et realt mannfolk. Ja, det har til og med en gang hendt at en eldre leder, uten å spørre meg, har bedt ut en gutt på kino på vegne av meg. Det var ganske pinlig. Særlig siden jeg syntes han var en dust. Og dessuten fordi det føltes innmari umyndiggjørende.

Rådene og tipsene har hagla uavbrutt de siste 4-5 åra. Mine eldre kolleger sørger alltid for å fortelle enslige mannfolk om at jeg er singel, og arrangere at vi må tilbringe noen timer på en post i skogen og blir tvunget til å slå av en prat. Joda, det har vært hyggelige gutter og menn, det er ikke det, men jeg ville nå helst ha klart dette sjøl. For meg er det sånn at jeg ikke er interessert i å date disse mannfolka mest fordi jeg er homofil, men jeg kjenner andre enslige heterofile jenter som opplever det samme presset. Hvis du ikke klarer å finne en kar sjøl, skal nok de klare det...

Og Helge? Jeg holdt meg på klok avstand fra Helge hele helga. Da han fikk låne en kaffekopp av meg, gikk jeg i timesvis og håpa at jeg ikke hadde smilt for mye da jeg ga den til ham.

I formidag var det familiedag, en sånn dag en skal vise fram hvor mange barn en har produsert siden sist. Plutselig satt ikke Helge alene. Han hadde kone og to små barn. Jeg ble så ubeskrivelig lykkelig da jeg så det, og følte meg innmari teit som hadde mistenkt gode, gamle Magda for å prøve å gifte meg bort. Hun ville jo faktisk bare at han skulle bli kjent med noen, ikke at han skulle finne seg et passende kvinnfolk. Hadde jeg visst det, Helge, skulle du fått låne så mange kaffekopper som du bare kunne bære, og kanskje jeg hadde satt meg ved siden av deg og drukket litt kaffe, jeg også.

Er jeg blitt fullstendig paranoid med åra, eller er det faktisk sånn i mange kristne miljøer at de eldre gjerne vil "gifte bort" de yngre lederne? Jeg forstår at mange rundt meg kanskje føler et ekstra ansvar for å finne en skikkelig mann til meg (homofile kvinner har jo aldri møtt skikkelige mannfolk, sies det), men hvorfor skal de absolutt ha det så travelt med de andre jentene i min generasjon som utviser en 100 % heteroseksuell adferd? Jeg bare spør...

(dette er egentlig et innlegg jeg skrev på verdidebatt.no, hvor det er fantastisk mange interessante kommentarer å få, har jeg skjønt..."