...So take me as I am / take my life / I would give it all / I would sacrifice. / Don't tell me / it's not worth fighting for / I can't help it / there's nothing I want more.
Jeg tilstår. Jeg synger. Jeg synger aldri i dusjen. Men så fort jeg er aleine hjemme en kveld, så setter jeg meg gjerne ned på golvet og synger. Ofte de samme sangene igjen og igjen over en periode, på repeat, som en bønn, som et mantra.
I kveld satte jeg meg ned med en av de gode, gamle visesangbøkene vi har altfor mange av i bokhylla, i håp om å finne noe fint. Ta en du kan, da, Sara, og en som ikke handler om ensomhet eller kjærester du ikke vil ha eller jobber du ikke fikk.
Noen sanger har jeg sunget så mye, boka åpner seg av seg sjøl, den åpner seg på "(Everything I do) I do it for You." En musical-sviske av verste sort, o gru, full av min kludring med tenåringshåndskrift, jeg har til og med klart å legge ned alle akkordene så de passer en liten sopran, og føyd til piler og forklaringer. Jøss, tenker jeg, jeg var nok skikkelig forelska en gang. Men i hvem?
Akkordene passer. Jeg klarte det, den gangen. Look into my eyes, you will see, what you mean to me...Hvem var dette, var det Helene eller Elisabeth eller Ann eller Anita eller - ? Eller var det... Det var vel ikke...? Jeg tenkte vel aldri...?
Jo. Jeg trenger ikke å slå opp i noen dagbok for å vite at jeg har elska 17. Drammen KFUM av hele mitt hjerte, og at jeg i måneder og år gikk med en konstant gnagende redsel for å bli pælma ut fordi jeg var en homofil hedning. Jeg skreiv til og med roman. Tihi. Da var jeg klar til å gå på scenen, hvor som helst, når som helst, og med sprukken røst synge "I do it for you," og takke for meg med en viss verdighet.
Jeg behøvde aldri det. Jeg er ikke redd lenger. Men jeg tror det hjalp å synge. Jeg tror det hjalp å be. Så jeg fortsetter med det, forsøker å stemme gitaren som har hengt for lenge på veggen, og gir meg i kast med "I'm a believer." Lørdagskvelden er redda for denne gang.
You know it's true. Everything I do, I do it for You.
lørdag 14. august 2010
I do it for you - eller "I'm a believer"
Etiketter:
alle skal organiseres,
homoarbeid,
relasjoner,
speider'n
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Okei. Gikk det bra med gitaren? Btw, Astri har fått seg blogg!
SvarSlett