Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har brukt på vervekampanjer i løpet av de siste ti åra, og hvor utrolig små resultater det vanligvis blir av dem. Støttemedlemmer til speider'n, passive medlemmer til Natur & Ungdom, emo-kids til SU, heteroer til homo-organisasjonene da jeg slapp opp for homoer, nei til olje og ja til ekteskapslov. Hva skal egentlig til for å slå an?
"Hei, jeg heter Sara og ringer fra Nei til EU... oss, ja... Grunnen til at jeg ringer deg, er at du stiller til stortingsvalg for et nei-parti ... Er du bare listefyll? Men du trenger ikke gjøre noe, du kan bare bli medlem! Støtte en viktig sak! Sammen er vi sterke ... hallo?"
I år betaler jeg ikke kontingent til SOS rasisme
Etter et ukjent antall mer eller mindre høflige nei fra folk jeg har forsøkt å verve på gater, torg, telefonen og omgangskretsen, bestemte jeg meg for å aldri mer si nei til frivillige (merk, frivillige, ikke sånne folk som henger på Karl Johan og får betalt for å prøve å få deg på kroken) som vil verve meg inn i en fornuftig organisasjon. Det finnes jo bare dårlige unnskyldninger for å ikke være medlem av en organisasjon du støtter!
Men det er en av organisasjonene mine jeg ikke har lyst til å betale penger til akkurat nå. Sjøl om SOS rasisme har en rekke fantastiske lokallagsfolk, vil jeg se hva det ender med når LNU & co skal gjennomgå regnskap og medlemstall hos organisasjonen.
Medlemsjuks er alvorlig! Og det er kjempedårlig gjort mot alle de andre som klarer å ha orden i sysakene. SOS rasisme. På nettsida har de lagt ut et omfattende materiell som skal imøtegå påstandene i blant annet Klassekampen den siste tida.
Kan de ikke bare innrømme at de opererer med et falskt medlemstall? Mange i min omgangskrets har i årenes løp blitt verva til SOS rasisme og betalt 10 kroner for noe som skal vise seg å nærmest være et livstidsmedlemsskap. Da organisasjonen i et forsøk på å rydde opp i rekkene i høst sendte ut brev til alle medlemmer for å få oss til å bekrefte medlemskapet, oppdaga jeg noe interessant: For 50 kroner i året hadde jeg betalt ikke bare for meg sjøl, men også for fem personer som var oppført på samme giro. Ingen av disse fem hadde etternavn. Fire av fornavna tilhørte søsken av meg, den femte er jeg usikker på hvem er.
Rydding i rekkene
Da jeg mottok årets kontingentkrav, var det spesifisert at hvis jeg ville betale for flere enn meg sjøl, så koster det penger. Framskritt! Jeg har trua på at SOS rasisme kan få rydda opp i dette rotet. De vil nok oppleve at medlemstallet synker. Det opplevde Den norske kirke i 2009 også, da alle som var oppført som medlem, plutselig mottok personlig post i forbindelse med kirkevalget. Obs.
Medlemsorganisasjoner er avhengige av å faktisk ha medlemmer. Medlemmer som aktivt betaler kontingent, og på den måten viser at de gir en reell støtte til organisasjonen. Når SOS rasisme får orden på verveblokkene igjen, skulle det ikke forundre meg om de klarer å få et reelt tall som matcher tallet de oppgir nå.
Bare LNU & co gir klarsignal, skal jeg melde meg inn i SOS rasisme på nytt. Kanskje melde inn søskna mine også. Alt dette med "Aktivisteiendom AS" og Tjen Folket er det nok vanskeligere å finne sannheten rundt. For meg holder det i grunnen at jeg kan stole på at medlemskapet mitt forvaltes på en god måte. Også er det mulig hovedkasserer Larsen burde få avløsning snart. Hvem vet...
mandag 15. mars 2010
fredag 12. mars 2010
Lastebiler og penetrering (og Jesus)
Jeg lever nok mye av tida mi i ei såpeboble. Ei lita, akademisk, sosialistisk-anarkistisk skeiv boble hvor jeg slipper å forholde meg til borgerlige politikere, pinsevenner, dårlige journalister, middelaldrende menn med mye makt og andre forstyrrende elementer. Ei boble hvor de innvidde har et felles språk og en felles forståelse av hvorfor verden er som den er.
Når jeg har vært for lenge inni der, glemmer jeg at det fortsatt finnes folk der ute som tror at de fleste lastebilsjåfører er menn fordi menn liker å bevege seg bortover rette linjer, menn over førti som ikke har noe som helst språk for sin egen seksualitet og unge priviligerte damer som ikke vil gå med på at en illegal abort i gitte situasjoner framstår som mer attraktivt enn å bære fram barnet, sjøl om du risikerer å dø som følge av inngrepet.
Hvordan lastebiler ble relevante i denne sammenheng:
Sjøl om Harald Eia & co forsøker å få folk som meg til å innrømme at hormoner er viktigere enn vi lenge har antatt, går jeg likevel ut fra at alle som er ferdige med puberteten for lengst har innsett av kjønn er komplekst. Jeg går vel også fortsatt rundt og tror at de fleste mennesker ikke lenger begrenser seg til kjønn nummer én og to, men også har forstått betydninga av kjønn nummer tre, fire og fem.
Hver gang noen rundt meg som jeg anser som nogenlunde oppegående kommer med ytringer som indikerer at de ikke har skjønt en dritt, blir jeg derfor like overraska. Så da en medstudent midt i en ellers ryddig kjønnsdebatt forsøkte å få oss til å debattere hvorfor alle kvinnelige lastebilsjåfører sannsynligvis er lesbiske, hadde jeg ikke lenger noe godt svar på lur.
Lenge var jeg kjempeflink til å svare på sånt. Benytta enhver anledning til å drive folkeopplysning, like engasjert hver gang. Nå kjenner jeg meg bare oppgitt og sur hver gang noen kommer hoppende inn i bobla mi og ikke kjenner reglene for hvordan jeg synes at verden bør omtales og oppfattes. Orker ikke dra hele leksa en gang til. Orker ikke innse at når ikke hele verden deler mine oppfatninger, kan det være fordi argumentasjonen min fortsatt har logiske brister. Det kan være derfor. Det kan være det.
Da penetrering ble et fremmedord
Jeg har vært informant i dag. Med ujevne mellomrom lånes jeg ut til mennesker som vil lære mer om "lesbiske kristne," "unge homofile," "feminister," "ungdomspolitikere" eller andre difuse grupper det ikke er gitt at alle kan plukke fra egen omgangskrets. I dag ble jeg lånt ut (og levert tilbake i god stand, litt svett, men ellers like hel) til en student i 40-åra som skulle skrive oppgave om ungdom og psykisk helse. Det ble en lang og givende samtale, og jeg følte at vi kommuniserte godt, helt til jeg hadde vikla meg langt inn i skeiv teori -
- var det et ord du ikke fikk med deg? "Ja," sa han, "du hadde et så fint fremmedord, jeg vil skrive det ned; altså om disse helt til høyre eller helt til venstre på skalaen..." Impotente? "Ja! Im-po-tent. Sånn."
Og hele poenget mitt med å legge ut om at ifølge en eller annen rapport praktiserer bare 30 % av homoseksuelle menn analsex, ble ødelagt av at han ikke visste hva det vil si å penetrere. "La oss se... pe-ne-tre-re. Sånn. Hva vil det si?" Eh, altså, du veit, å stikke den inn i noe! "Å jaaa...."
Jesus, azz!
Når det er så lenge siden jeg har forholdt meg til lastekataloger i Paulus-stil at jeg glemmer den historiske relasjonen mellom tyveri, drap og homoseksualitet... Når jeg kan holde en halvtimes foredrag om legningsanarkisme og så få spørsmål fra "publikum" om alle homser bare liker rosa... Når jeg begynner å tro at alle kristne er kjempebekvemme med to-kildehypotesen og Q og synoptiske lesninger...
... da har jeg vært for lenge i bobla og glemmer å ta den av når jeg skal ut blant folk. Sjøl om jeg kan noe utenat, minsker det ikke behovet for generell, grunnleggende folkeopplysning. Om jeg introduserer hundre mennesker for grunnprinsipper i skeiv teori, vil jeg fortsatt møte tusenvis som ikke har peiling.
Er folkeopplysning sisyfos-arbeid? Kanskje, kanskje ikke. Uansett tvinger det meg til nærkontakt med verden utenfor den deilige bobla. Det trengs. For det hadde vært skrekkelig teit å kikke ut av bobla først om femti og konkludert med at jeg lever utelukkende på en løgn.
Når jeg har vært for lenge inni der, glemmer jeg at det fortsatt finnes folk der ute som tror at de fleste lastebilsjåfører er menn fordi menn liker å bevege seg bortover rette linjer, menn over førti som ikke har noe som helst språk for sin egen seksualitet og unge priviligerte damer som ikke vil gå med på at en illegal abort i gitte situasjoner framstår som mer attraktivt enn å bære fram barnet, sjøl om du risikerer å dø som følge av inngrepet.
Hvordan lastebiler ble relevante i denne sammenheng:
Sjøl om Harald Eia & co forsøker å få folk som meg til å innrømme at hormoner er viktigere enn vi lenge har antatt, går jeg likevel ut fra at alle som er ferdige med puberteten for lengst har innsett av kjønn er komplekst. Jeg går vel også fortsatt rundt og tror at de fleste mennesker ikke lenger begrenser seg til kjønn nummer én og to, men også har forstått betydninga av kjønn nummer tre, fire og fem.
Hver gang noen rundt meg som jeg anser som nogenlunde oppegående kommer med ytringer som indikerer at de ikke har skjønt en dritt, blir jeg derfor like overraska. Så da en medstudent midt i en ellers ryddig kjønnsdebatt forsøkte å få oss til å debattere hvorfor alle kvinnelige lastebilsjåfører sannsynligvis er lesbiske, hadde jeg ikke lenger noe godt svar på lur.
Lenge var jeg kjempeflink til å svare på sånt. Benytta enhver anledning til å drive folkeopplysning, like engasjert hver gang. Nå kjenner jeg meg bare oppgitt og sur hver gang noen kommer hoppende inn i bobla mi og ikke kjenner reglene for hvordan jeg synes at verden bør omtales og oppfattes. Orker ikke dra hele leksa en gang til. Orker ikke innse at når ikke hele verden deler mine oppfatninger, kan det være fordi argumentasjonen min fortsatt har logiske brister. Det kan være derfor. Det kan være det.
Da penetrering ble et fremmedord
Jeg har vært informant i dag. Med ujevne mellomrom lånes jeg ut til mennesker som vil lære mer om "lesbiske kristne," "unge homofile," "feminister," "ungdomspolitikere" eller andre difuse grupper det ikke er gitt at alle kan plukke fra egen omgangskrets. I dag ble jeg lånt ut (og levert tilbake i god stand, litt svett, men ellers like hel) til en student i 40-åra som skulle skrive oppgave om ungdom og psykisk helse. Det ble en lang og givende samtale, og jeg følte at vi kommuniserte godt, helt til jeg hadde vikla meg langt inn i skeiv teori -
- var det et ord du ikke fikk med deg? "Ja," sa han, "du hadde et så fint fremmedord, jeg vil skrive det ned; altså om disse helt til høyre eller helt til venstre på skalaen..." Impotente? "Ja! Im-po-tent. Sånn."
Og hele poenget mitt med å legge ut om at ifølge en eller annen rapport praktiserer bare 30 % av homoseksuelle menn analsex, ble ødelagt av at han ikke visste hva det vil si å penetrere. "La oss se... pe-ne-tre-re. Sånn. Hva vil det si?" Eh, altså, du veit, å stikke den inn i noe! "Å jaaa...."
Jesus, azz!
Når det er så lenge siden jeg har forholdt meg til lastekataloger i Paulus-stil at jeg glemmer den historiske relasjonen mellom tyveri, drap og homoseksualitet... Når jeg kan holde en halvtimes foredrag om legningsanarkisme og så få spørsmål fra "publikum" om alle homser bare liker rosa... Når jeg begynner å tro at alle kristne er kjempebekvemme med to-kildehypotesen og Q og synoptiske lesninger...
... da har jeg vært for lenge i bobla og glemmer å ta den av når jeg skal ut blant folk. Sjøl om jeg kan noe utenat, minsker det ikke behovet for generell, grunnleggende folkeopplysning. Om jeg introduserer hundre mennesker for grunnprinsipper i skeiv teori, vil jeg fortsatt møte tusenvis som ikke har peiling.
Er folkeopplysning sisyfos-arbeid? Kanskje, kanskje ikke. Uansett tvinger det meg til nærkontakt med verden utenfor den deilige bobla. Det trengs. For det hadde vært skrekkelig teit å kikke ut av bobla først om femti og konkludert med at jeg lever utelukkende på en løgn.
Kvinnedagen - nå med mann!
Vi hadde, for 35. år på rad, en fantastisk markering av kvinnedagen i Drammen. Ikke at jeg er gammel nok til å ha vært med hver gang, men ryktene sier at 8. marskomiteen i Drammen hadde like mye bra på programmet også de tredve åra før jeg kom med.
I forkant av kvinnedagen posta jeg det planlagte programmet for dagen i Drammen her på bloggen (forrige innlegg). Samme program ble også distribuert til lokalmedia, som f. eks. vår alles kjære Drammens Tidende, men det eneste de hadde å referere fra det nesten tre timer lange festmøtet, var følgende, hentet fra denne artikkelen:
Deretter bar turen til 4. losjerad hvor det var lagt opp til et to timers arrangement med blant andre leder av likestillingsutvalget i Buskerud fylkeskommune Masud Gharakhani på talerlisten.
Vi var elleve kvinner på scenen, deriblant hovedtaler, konferansier, 8. mars-teateret og fem appellanter. Masud sto knapt på talelista, han skulle hovedsaklig introdusere to kvinner som var på besøk fra Serbia og Estland! Likevel er hans navn det eneste Drammens Tidende finner verdt å nevne. Det de omtaler, er altså omtrent 130 sekunder av programmet vårt.
I beste fall er det arrogant fra journalistens side. At hun faktisk ikke en gang gadd å lese programmet hun og redaksjonen fikk tilsendt! Sannsynligvis er det bare nok et eksempel på hvordan menn får oppmerksomhet i det offentlige rom helt av seg sjøl, mens kvinner fortsatt må være eneste mulige valg for en journalist hvis vi ikke skal druknes av en enslig mann som tilfeldigvis er til stede et sted.
(Det ringte en selger til meg fra Drammens Tidende i høst og lurte på om jeg ville ha avisa i postkassa hver morgen. "Jeg beklager å måtte si det, men det er jo en skikkelig dritt-avis med usedvanlig upresise analyser og forferdelig lite kildekritikk," svarte jeg. "Joooda, men det er jo den eneste vi har!" svarte selgeren kvikt. Nei, jeg kjøpte ikke abbonement. Ikke da... )
I forkant av kvinnedagen posta jeg det planlagte programmet for dagen i Drammen her på bloggen (forrige innlegg). Samme program ble også distribuert til lokalmedia, som f. eks. vår alles kjære Drammens Tidende, men det eneste de hadde å referere fra det nesten tre timer lange festmøtet, var følgende, hentet fra denne artikkelen:
Deretter bar turen til 4. losjerad hvor det var lagt opp til et to timers arrangement med blant andre leder av likestillingsutvalget i Buskerud fylkeskommune Masud Gharakhani på talerlisten.
Vi var elleve kvinner på scenen, deriblant hovedtaler, konferansier, 8. mars-teateret og fem appellanter. Masud sto knapt på talelista, han skulle hovedsaklig introdusere to kvinner som var på besøk fra Serbia og Estland! Likevel er hans navn det eneste Drammens Tidende finner verdt å nevne. Det de omtaler, er altså omtrent 130 sekunder av programmet vårt.
I beste fall er det arrogant fra journalistens side. At hun faktisk ikke en gang gadd å lese programmet hun og redaksjonen fikk tilsendt! Sannsynligvis er det bare nok et eksempel på hvordan menn får oppmerksomhet i det offentlige rom helt av seg sjøl, mens kvinner fortsatt må være eneste mulige valg for en journalist hvis vi ikke skal druknes av en enslig mann som tilfeldigvis er til stede et sted.
(Det ringte en selger til meg fra Drammens Tidende i høst og lurte på om jeg ville ha avisa i postkassa hver morgen. "Jeg beklager å måtte si det, men det er jo en skikkelig dritt-avis med usedvanlig upresise analyser og forferdelig lite kildekritikk," svarte jeg. "Joooda, men det er jo den eneste vi har!" svarte selgeren kvikt. Nei, jeg kjøpte ikke abbonement. Ikke da... )
fredag 5. mars 2010
8. mars i Drammen!
Søstre, kamerater!
Mandag 8. mars er det igjen tid for markering av den internasjonale kvinnedagen. I år er det 100 år siden den internasjonale kvinnedagen ble etablert! 8.marskomiteen i Drammen ønsker velkommen til en historisk feiring med et mangfoldig program!
Program:
Kl. 17.45 – Oppmøte ved Globusgården på Strømsø
Kl. 18.00 – Demonstrasjonstog fra Strømsø, over broen til Rådhuset ved Bragernes torg, deretter til Drammens Teater (ca.18.30)
Bekransing av Betzy Kjelsbergs relieff på Rådhuset (ca. 18.15) Relieffet bekranses av Drammen Kvinnesaksforening (v/ Janicke Karin Solheim)
Parolene for 8.marstoget 2010:
1. Kamp mot all kvinneundertrykking - for frigjøring av kvinnene
2. Vi tolererer ikke kjønnslemlestelse av kvinner og barn – stopp omskjæring NÅ
3. Mors utdanning er viktig for barnas framtid
4. Lik lønn for begge kjønn
5. Asyl til ofrene for traficking
6. Riv muren – bygg broer - For et fritt Palestina
7. Familievold er samfunnsvold
8. Unge jenter er vakre nok – stopp skjønnhetstyranniet
9. Ikke fjern pappapermen
10. Respekter jenters valg til eget liv – nei til tvangsgifte
11. Rett til heltid
Kl. 19.00 til 21.30 - Festmøte i Drammen Teater, 4. Losjerad
kl.19.00: Åpning av dagen ved konferansier Sara Moss (SV)
kl 19.05: Tyrkisk dansegruppe
kl 19.15: Hovedtaler Jorun Gulbrandsen: ”Hvordan skapes kjønnsroller?”
Jorun Gulbrandsen er politiker, pedagog, forfatter og samfunnsdebattant. Var med på å stifte Kvinnefronten i 1972. Toppet RVs liste i Oslo i 1985. Leder i AKP 1997 - 2006. Forfatter av lærebøker, artikler, fortellinger og kåserier – bla. boka Er skolen for Kari eller Ronny? (1993)
kl 19.35: Appell v/ Masud Gharakhani- leder likestillingsutvalget i Buskerud fylkeskommune
kl 19.40: Appeller v/ delegasjon fra Estland og Serbia
kl 20.00: Indisk mat - Sanger
kl 21.00 Appell v/ Nasim Rizvi, leder pakistansk/indisk interkulturell organisasjon for kvinner
kl 21.05: Appell v/ Linda Jakobsen, leder Krisesenteret i Drammen
kl 21.10: Forestilling v/ 8.marsteateret i Drammen – som har 35årsjubileum i år!
Entre kr. 20, inkludert spennende indisk mat.
Velkommen!
Fint om dere videresender invitasjonen til alle interesserte! Heng gjerne opp vedlagte plakat på arbeidsplassen etc!
Feministisk hilsen 8.marskomiteen
v/ Kvinnefronten (Elisabeth Øijord, Ruth Lien), Fagforbundet (Ann Kristin Strandmoe), SV (Sara Moss og Maren Storlien Syltevik), SU (Ilayda Sabri), Uavhengig (Liv Lyng), LU BFK (Gunn-Torill Homme Mathisen), Pakistansk/indisk interkulturell organisasjon for kvinner (Nasim Rizvi), Norsk Folkehjelp, AP (Ingrid Ross Solberg) , Drammen Kvinnesaksforening (Eva Stabæk og Janicke Karin Solheim)
Abonner på:
Innlegg (Atom)