"Innvolvere barn i de voksnes verden?"

Jeg sitter og hygger meg med Vårt Lands siste live-debatt med tittelen "Homoeventyr og andre kjønnsroller - hva skal vi lære barna?"

Debattleder Erling Rimehaug (eller er det Espen Utaker?) innleder debatten med å stille spørsmål om hvor mye vi skal innvolvere barna i de voksnes verden. For meg er svaret; så mye som mulig, men på barnas premisser.

Det er stor forskjell på å innvolvere barn i de voksnes verden på den måten at de må ta voksne roller eller ta ansvar voksne skal ta, og det å gi barn kunnskap og informasjon om hva som skjer rundt dem. Barn i barnehagen har ikke vondt av å høre om at to menn kan være kjærester, men barnehagebarn skal jo ikke stå og se på foreldrene ha sex, samme hva slags kjønn de har!

Når jeg leser kommentarer i debatten på verdidebatt.no, høres det ut om å lese eventyr om to prinser som er kjærester, er omtrent som å vise barna porno. "Den voksne seksualiteteten skal presenteres for barn fra 3-årsalderen," mener Øivind Benestad. Hvorfor dreier alltid likekjønnsforhold seg om sex, mens ulikekjønnsforhold om alt annet?

Jeg tror virkelig ikke at barnehagebarn lurer på om, og eventuelt hvordan, de to prinsene har sex. Men det gjør helt klart mange av debattantene på verdidebatt.no. Hvordan kunne ellers det å fortelle eventyr om kongen og kongen være å innvolvere barna i en grusom og skitten voksenverden?

De fleste barn vokser opp med et eller annet som er litt annerledes hjemme. Noen har foreldre fra et annet land, noen har veldig kristne foreldre, noen har kjendis-foreldre, noen har ingen mamma, noen har ingen pappa, noen har vegetarianer-foreldre. Mange foreldre skulle sikkert gjerne sett at barna ble skjermet fra kunnskap om grupper de ikke liker. Derfor er det så fint for barn at offentlige barnehager og skoler i Norge streber etter å gi barna kunnskap om ulike måter å leve på.

Mine eventuelle framtidige barn vil neppe få høre mye om det heterofile livslange monogame ekteskapets fortreffelighet på hjemmebane. Vi kommer sikkert ikke til å spise kjøtt, be til Allah eller spille playstation hjemme heller. Da synes jeg det er fint om de får lære om dette i barnehagen.

Men det var deilig å høre Ole Bredesen Nordfjell fra Reform fortelle om hva disse homo-eventyrene i barnehagen egentlig handler om. "Dette er ikke en samling homo-eventyr, som mange kanskje har fått inntrykk av..." Heia Reform!

Tenåringsmødre på pinserangel

"Yeah!" ropte hun og kasta teltduken i været fordi vi snart skulle hjem. "Jeg har ikke rukket å sove i natt, ungene våkna jo sørenmeg i 4-tida! Alt snurrer bare rundt og rundt, jeg er så sliten, er det kanskje sånn det er å være full?"

Jeg våkna første dag på pinseleiren, innsnurra i et eller annet, og ante ikke hvor jeg var. Jeg ante ikke hvem hun som lå ved siden av meg var, for jeg kunne ikke huske at hun var der da jeg endelig hadde fått ungene og meg sjøl i seng i 1.30-tida. "Eh, du, er det deg? Jeg kommer ikke ut av soveposen min, jeg sitter fast i meg sjøl..."

Og hun som siste dagen kasta teltduken vår i været og lurte på om vi var fulle, lå med en Vårt Land-buff tredd nedover øyene og var ikke mulig å få kontakt med. Men vi måtte jo stå opp og få i de 51 tenåringsbarna våre frokost. Og hjelpe dem med solkremen. Og plastre kutt. Og lappe knekte tær. Og få dem avgårde på orienteringsøkt. Og leite etter dem som ble borte i skauen. Og lære dem å koke saus. Og nekte dem å sitte i trærne og spikke. Og koke minst ti liter kakao. Og gå leggerunde på -runde på -runde for å sikre at de fikk sove litt, selv om vi ikke rakk det.

Tantene mine ble sjokkerte da jeg inviterte hele familien hjem på 21-årsdagen min. "Vi blir over 20 mennesker, du er klar over det?" De skulle bare visst hvor mange helger jeg har brukt på å mate skoleklasse på skoleklasse med tenåringer på lederkurs. Kakestykke, tante, dere var et bittelite kakestykke. Og ikke måtte jeg sette opp telt for dere heller, eller kjøre dere på legevakta.

Flaggstikk!

"Verdens beste knute. Du trenger bare dette stikket. Lett å løsne, og sitter veldig godt," skryter Stokkøy Båtforening. Jeg håper inderlig de har rett, hvis ikke vil det om en times tid bli skandale på bybrua. Siden mitt eneste bidrag til fellesskapet 17. mai 2010 er flaggheis i full uniform, burde jeg begynt å repetere knuter for lenge siden.

Biseksuelle trekantforhold i barnehagen?

Gode, gamle Vårt Land er en av flere som hele denne uka har kjørt en føljetong rundt et nytt prosjekt i regi av Reform . Det heter "Gender Loops" og handler om likestilling i barnehager. Dette klarer Vårt Land å vri til at regjeringa vil gi barna homo-eventyr. Å snakke om kjønn på denne måten kan føre til normalisering av biseksuelle trekantforhold, advares det i verdidebatten. Homo-eventyr forvirrer barna, heter det i dagens avis.

Det går an å ta en titt på den norske versjonen av heftet det er snakk om, her, hvis linken virker (eller klikke seg inn via Gender Loops-siden til Reform). Gjør det. Innholdet er interessant, gjennomarbeida, lett å skjønne og på alle måter verdt å lese for alle som jobber med barn! Det handler om hvordan en kan jobbe med seg selv for å ikke ubevisst oppdra barna inn i fastlagte kjønnsrollemønstre.

For lærere, speiderledere, fotballtrenere og andre som jobber med å få barn til å fungere i grupper, er det kjempelett å gå i fella og oppmuntre barn til å leve opp til mindre sunne kjønnsroller. Ikke gråt selv om du skar av deg halve lillefingeren, Robert, du er vel en tøff gutt? Sett deg mellom de bråkete guttene så de holder munn, snille Lise. Det er også veldig lett å indirekte oppmuntre til eller legitimere seksuell trakassering. Hvor mange lærere har ikke kalt det å bli kløpet i rumpa, for flørting?

Hvis vi mener alvor med at likestilling er viktig og at seksuell trakassering må bekjempes, er det viktig at vi starter med å være gode forbilder for barna. Barn er ikke født med en forståelse av at jenter ikke kan snekre, gutter ikke kan gråte, to jenter ikke kan være kjærester eller for den saks skyld at barna ikke kommer med storken. Sannsynligvis er ikke de dualistiske kjønnsrollene ordentlig innlært før i 7-årsalderen.

Lenge før kjønnsrollene er på plass i 7-åringens hode, kommer en sans for rettferdighet og harde dommer. Å bli kløpet i rumpa føles grunnleggende urettferdig, men når en voksen dømmer i klyperens favør ved å si at han "er nok bare litt forelska, men veit ikke hvordan han skal si det," da undergraver vi barnas egen oppfatning av at det skjedde noe som ikke var bra.

Gender Loops inneholder verktøy som hjelper førskolelærere og andre til å begynne med seg selv og bli bevisst på sine egne holdninger. Ikke for å endre dem i politisk korrekt retning, men for å sette søkelyset på at vi alle kommuniserer noe om kjønn og kjønnsroller til barn. Hvis det ender opp med at Norge flommer over av biseksuelle trekantforhold når dagens barnehageunger skal stifte familie, ville det overraska meg veldig.


Litt gratisreklame for Øyvind Benestad følger herved:

Øyvind Benestad, mannen bak MorFarBarn og protestmarsj mot ny ekteskapslov, kastet seg raskt inn i debatten og advarte om at den rød-grønne regjeringa egentlig ønsker oppmuntre barnehagebarn til å inngå biseksuelle trekantforhold. Typisk regjeringa, sa Øyvind, og la til at LLH sannsynligvis har planer om å jobbe for å legitimere polygami, siden det hele og fulle navnet etter forrige landsmøte ble Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Alle veit jo at bifile egentlig er det samme som polyamorøse, sant? Eller...?

Hvis Øyvind mener alvor med at samlivsformer som ikke blir praktisert av flertallet, ikke skal bli tematisert i barnehagen, bør han jammen snart slå et slag for å ikke fortelle barna om livslange monogame ekteskap. Er det én samlivsform som er på vei ut i Norge, så er det den. Siden det er så få barn som gjennom å sammenligne med egen familie, kan ha noe begrep om hva dette dreier seg om, kan det jo være direkte skadelig, jf. Øyvinds logikk.

Oppdatering 20. mai: Rødt-politiker varsler opprør mot homo-eventyr - men det er jo ikke homo-eventyr dette primært dreier seg om! Kan noen i VL snart lese hefter fra Reform?

Halleluja, halleluja.

"Dine sokker er fulle," lokal variasjon over kjent salme.


Vekselsang i menigheta mellom I (konsument) og II (produsent).

I Dine sokker er fulle av middag, hvem var det du tenkte å gi den til? II Denne midda'n var tiltenkt familien, men boksen hadde hull, den var ikke snill. I/II Halleluja, halleluja. Halleluja, halleluja.

I Dine lepper var fulle av løfter, hvorfor disse løfter, hvor kom de fra? II Fra den dagen jeg rydda i fryser'n, jeg fant masse rester og middagsmat. I/II Halleluja, halleluja. Halleluja, halleluja.

I Dine øyne er fulle av vrede, hvorfor sånne følelser, hvor kom de fra? II Fra den boksen som sprakk da den tinte, maten den rant ut, det var ikke bra. I/II Halleluja, halleluja. Halleluja, halleluja.

I/II Nei, det blir ikke rester til middag, boksen fikk en sprekk og bør kastes nå! Nok en gang velges halv-fabrikata, så vi fyller magen før vi må gå. Halleluja, halleluja. Halleluja, halleluja.

Teit, teitere, teitest.

"Da jeg fikk høre dét, gikk jeg rett ut og drakk meg pære dritings," betrodde hun meg.

Jaha. Hva skulle så jeg gjøre, nå som jeg også hadde hørt det? Å drikke seg pære dritings har aldri vært noe alternativ for meg, så hva skulle jeg gjøre i stedet?

Å drikke seg pære dritings er teit. Noe i meg bestemte seg visst for å toppe det å drikke seg pære dritings, og prøve å gjøre noe som var enda teitere. Dette var i forgårs en gang, og siden har teitheten min ekskalert på en sånn måte at jeg ikke torde å gå på utvalgsmøte i dag.

Først rei jeg avgårde uten sal på en hest som er livredd for vannspredere. Jeg bandt den redde hesten fast i ei lyktestolpe utenfor Rema 1000. Jeg glemte pensumboka jeg trengte til eksamensoppgava mi, på et helgestengt fakultet. Jeg spiste to middager på rad og fikk vondt i magen. Jeg fikk ikke sove. Jeg forsov meg. Jeg brukte opp åtte timer ved skrivebordet uten å produsere mer enn en halvside om forskjellen på Aristoteles og Sokrates, fritt etter hukommelsen. Jeg fornærma ei magnetisk høne. Jeg demonterte et skap uten å notere hvordan det skal settes sammen igjen. Jeg glemte å mate chinchillaene. Jeg fikk ikke sove. Jeg glemte paraplyen (men jeg fikk tak i pensumboka mi). Jeg mista head-settet mens jeg prata med en kunde på telefonen. Jeg svarte sjefen min surt. Jeg havna på kortkurs i døvespråk. Jeg hadde ikke lagt merke til at vi hadde fått flaggstenger på lager, og følgelig ikke sendt dem videre heller. Jeg trøsta meg med sjokolade sjøl om toget ikke var forsinka likevel. Jeg huska ikke døvespråktegnet for samarbeid. Jeg klarte ikke å montere det nye skapet, og har ikke noe sted å henge ytterjakka mi. Jeg har ikke spist annet enn pølse til middag. Jeg drakk kaffe sjøl om det var seint. And here we go again.

Kanskje det hadde vært best for verden om jeg bare drakk meg pære dritings, og ikke forsøkte å være enda teitere enn det.

Peace now!

Once a very long long time ago But beyond the time of kings Lived a Dragon who became a beast And grew too heavy for it's wings He threatened fire and death to all He threatened many things So the townfolk brought from all around All the wealth that they could bring But some of them we're curious and they said“What is it for?” And when they'd brought him all they had his answer was “Bring more” and “By the way I'll need your sons and daughters for the coming war.” Somebody said “Hey now, hey hey now - why not a little peace now Hey Now, hey right now we need a little peace now Peace now, right now - why not a little peace now?” Came a woman from the closest town to the cave in which he lived and at the entrance laid her body down Singing “I shall not be moved” And she said “I'll not co-operate, I will feed your cause no more No matter what you do to me, I'll not feed your filthy war” And he snorted, and he snarled, and bared his teeth with rage and with his massive talons well he crushed her like an egg And he roared at their defiance shouting “More I said!” In a seeming moment of insanity, another took her place in line saying “You can do the same to me, but no more will we comply.” And another and another joined til a hundred thousand stood behind There were so many people (saying no / at the cave) he could'nt hurt them if he tried He saw determination and he saw and he saw that it was true That with the whole world watching there was nothing he could do So he slunk back in his cave awhile to wait for maybe me or you… And he's still there waiting, still there waiting for our silence, for our agreement, for a time when he doesn't hear… Somebody said "Hey now, hey hey now - why not a little peace now Hey Now, hey right now we need a little peace now Peace now, right now - why not a little peace now?" Gaia Consort, Early February, 2004 www.gaiaconsort.com