Biskopens maktdemonstrasjon

Biskop Midttømme nekter et lesbisk par forbønnshandling i ei kirke fordi hun ikke vil leie ut kirka til en handling Den norske kirke ikke har liturgi for. Da regner jeg med at det snart også er slutt på konserter, utleie til andre kristne trossamfunn, økumeniske gudstjenester og annet Den norske kirke ikke har liturgi for, i alle kirkene i Møre bispedømme.

På en måte kan jeg forstå at biskopene begynner å bli desperate. På hjemmesida til Åpen Kirkegruppe kan vi nå finne 151 navngitte prester i Den norske kirke som er villige til å hjelpe likekjønna par med forbønn. Foreløpig kommer bare tre av dem fra Møre. Vi ser det samme i mitt eget bispedømme Tunsberg; her kjenner jeg mange homo-liberale prester, men ingen av dem vil stå på noen liste. For dem handler det om lojalitet til sjefen; biskopen. Men hva med å vise litt lojalitet til Sjefen over alle sjefer i stedet? Hvis de virkelig trur på detta her?

Jeg håper biskop Midttømmes handling skaper bevissthet rundt problemet, og fører flere prester fra Møre over på lista til Åpen Kirkegruppe. Det skal ikke være nødvendig å reise til et fremmed prosti for å få velsignelse over samlivet sitt. Jeg vil si: Skam deg, Midttømme! Dette er bare feigt, og en heller merkelig tolkning av kirkemøtetvedtaket. Dette paret er ikke ute etter en protesthandling eller en wannabe kirkelig vigsel. De vil rett og slett ha velsignelse. Og du hiver dem ut på trappa. Fy!

Det danske konseptet - ikke lenger deilig

"Med polstring over nesa og et solid visir som beskytter øynene er politihestene klare til å møte hissige demonstranter. De skal imidlertid ikke lenger brukes i første linje ved konfrontasjoner, nå har kjøretøyene overtatt den jobben," skriver Marie Hatlevold på hest.no.

"Konseptet som startet i Danmark har nå spredd seg til hele Skandinavia. Denne våren skal den nye modellen også øves inn av det norske politiet, og i korte trekk går den ut på å møte demontranter med pansrede kjøretøy i første rekke istedenfor hester," forklarer Marie Hatlevold - som skriver reportasje om politiet i Oslo som øver på å fange demonstranter.

Jeg slutter aldri å være forundra over hvordan både politiet og media konsekvent omtaler demonstranter som farlige pøbler. Det er ikke rart at mange aksjonister har et anstrengt forhold til tante og onkel Blå. Etter NATO-demonstrasjonen i Oslo i 2007, hvor politiet tilsynelatende på pur f... anholdt ca hundre ungdommer som tilfeldigvis var i nærheten av Blitz under demonstrasjonen, vil jeg aldri klare å stole helt på Oslo-politiet igjen.

Joda. Jeg veit at det ikke var på pur f... Jeg veit det. Men jeg klarer likevel ikke å stole på at politiet i hovedstaden er nøytrale, godt forberedt eller vennlig innstilt.

På den nevnte NATO-aksjonen var det forresten en fra rytterpatruljen som gjorde at jeg ikke ble blant de arresterte. Han syntes vel vi så uskyldige ut, og sa "Gå heller bort den gata, dere!" Jeg har faktisk masse erfaring med hyggelige politifolk, som deler ut pizza og brus og kjører folk hjem, som blunker kameratslig mot tiltalebenken og ser gjennom fingra på at det blir med en melkesjokolade inn på glattcella.

Men jeg er likevel redd for utviklinga i store byer, hvor politiet og voldelige demonstranter ruster opp i takt. I den store klimademonstrasjonen i København i Desember gikk politiet rundt og anholdt tilfeldige folk med palestinaskjerf eller rar hårsveis. De hadde fått lov til å ransake og putte på glattcelle hvem de ville uten grunn, av "hensyn til allmenn sikkerhet." Altså hjalp det ikke å følge anvisninger og være edru og fredelig, hvem som helst kunne bli arrestert når som helst, uten begrunnelse! Vi skreiv opp mobilnummere på kroppen og gikk med pass i BH'en og var hele tida forberedt på at kvelden kunne bli tilbragt bakbundet med plastikkstrips.

Det var ekkelt i København. Skal det bli sånn på alle store demonstrasjoner? Den typen regler som i København bidrar bare til å stigmatisere og skape forventninger om voldelige aksjoner. Og politiet i Oslo skal altså adoptere den danske modellen... Jeg gleder meg ikke.

"Tidligere har vi galoppert på linje med piskene heva mens vi roper til demonstrantene. Denne gangen ble vi holdt litt mer i bakgrunnen, og utfordringen ble ikke like stor som før," kommenterte en av rytterne til hest.no etter at de var ferdige med øvelsen på Fornebu.

Jeg vil ha hestene tilbake. Som hesteeier veit jeg at sammen med hester, er jeg tryggere enn sammen med panserbiler. Jeg veit også at ryttere må holde hodet kaldere enn det pansersjåfører må, og være oppmerksom på omgivelsene på en helt annen måte. Hvis jeg tilfeldigvis blir rygga over av en panservogn neste gang jeg skal til Oslo, så veit internett herved hva jeg tenkte om saken på forhånd.

LM-pakkeliste på repeat

I morgen reiser jeg avgårde til Sosialistisk Ungdoms landsmøte på Hamar! Jeg trodde egentlig jeg hadde blitt en litt vel old fashion SV-dame allerede, men så trengte de en referent til dag tre og fire. Dermed blir det landsmøte på meg igjen, årets første (!), og sannsynligvis siste. Hm.

Jeg husker innmari godt det første landsmøtet mitt, våren i tiendeklasse, sju år siden. En plutselig telefon; Buskerud krets har glemt å velge delegater til patruljeførertinget, kan du reise på fredag? To patruljeførere fra hver krets i Norges KFUM-speidere hadde sitt eget lille ting i Sarpsborg Roklubb, mens de voksne skulle ha ordentlig landsting på hotellet like ved. Vi kom til roklubben, seint en kveld, sikkert like nervøse alle sammen. Jeg ble valgt til referent (mest fordi jeg var én av to jenter), satte meg ved bordenden - og ble hørt. Plutselig hadde jeg også blitt patruljeførernes delegat til det ordentlige landstinget, så jeg pakka sekken igjen og ble innlosjert på hotell.

På det ordentlige landstinget ble jeg ikke hørt. Jeg ble helt stum! Stum over å endelig være midt oppi alt det viktige, stum over muligheten til å plutselig snakke i et relevant forum. Hadde jeg sagt noe, ville de sikkert hørt på meg. I løpet av den helga lærte jeg alle de orda jeg nå bare tar for gitt; delegat, stemmerett, vedtekt, vedtak, replikk, saksopplysning, fusjon, generalsekretær, budsjett, revisor...

Siden ble det flere landsmøter. Mange landsmøter! Ja, hadde jeg fått bestemme, ville jeg reist på landsmøte hver eneste helg resten av livet - hvis jeg skulle valgt akkurat da. Jeg gjorde nesten det. Men så kom det til et punkt for to eller tre år siden, da jeg forsto at en skal forberede seg til landsmøter hvis det skal være noen vits i å møte opp. Da ble landsmøtehelgene færre.

Likevel, jeg veit nå hva jeg skal ha med meg! Etter å ha glemt alle de tinga jeg snart skal ramse opp, minst én gang hver. Det er termokrus, ullsokker, rableblokk, pledd, penkjole, riktig buttons, lita veske, mobillader, kristuskrans, deodorant, mange ekstra kulepenner, smurfedrops, lommepenger, togbilletter, innesko, truseskift, tannpasta, veibeskrivelse, legitimasjon, meningen med livet - og sakspapirer. Kjekt å ha, har jeg hørt.

I morgen 6.31 går toget mot Hamar. Og mer om landsmøtet skriver avtroppende leder Mali Tronsmoen på bloggen sin.

Giftepress i kristne organisasjoner

"Herlig å se deg på kretssamling igjen, Sara! Vi har forresten fått en ny, ung mann i ledergruppa vår, og jeg vil så gjerne at han skal bli kjent med noen. Han heter Helge, det er han der - "

Da ble møtt med den setninga ved ankomst til leiren på fredag, avslutta jeg samtalen så fort jeg kunne og sprang avgårde for å gjete ungene "mine" og sette opp telt. Enda en leder fra ei gruppe oppi dalom som skal gifte meg bort til en ungkar i gruppa si? Nei, tusen takk. Nei, nei, nei, stopp, det er min kropp.

Jeg har hele livet pendla mellom KFUK-KFUM og Sosialistisk Venstreparti. Her er mange forskjeller mellom de to miljøa (og mange likheter, sjølsagt!), men en ting slutter aldri å forundre meg: Hvor ivrige generasjonene over meg i kristenmiljøet er på å få gifta bort de unge lederne sine.

Jeg begynte å merke det da jeg nærmet meg myndighetsalder, hvor fantastisk ivrige de er på å hjelpe meg med å finne et realt mannfolk. Ja, det har til og med en gang hendt at en eldre leder, uten å spørre meg, har bedt ut en gutt på kino på vegne av meg. Det var ganske pinlig. Særlig siden jeg syntes han var en dust. Og dessuten fordi det føltes innmari umyndiggjørende.

Rådene og tipsene har hagla uavbrutt de siste 4-5 åra. Mine eldre kolleger sørger alltid for å fortelle enslige mannfolk om at jeg er singel, og arrangere at vi må tilbringe noen timer på en post i skogen og blir tvunget til å slå av en prat. Joda, det har vært hyggelige gutter og menn, det er ikke det, men jeg ville nå helst ha klart dette sjøl. For meg er det sånn at jeg ikke er interessert i å date disse mannfolka mest fordi jeg er homofil, men jeg kjenner andre enslige heterofile jenter som opplever det samme presset. Hvis du ikke klarer å finne en kar sjøl, skal nok de klare det...

Og Helge? Jeg holdt meg på klok avstand fra Helge hele helga. Da han fikk låne en kaffekopp av meg, gikk jeg i timesvis og håpa at jeg ikke hadde smilt for mye da jeg ga den til ham.

I formidag var det familiedag, en sånn dag en skal vise fram hvor mange barn en har produsert siden sist. Plutselig satt ikke Helge alene. Han hadde kone og to små barn. Jeg ble så ubeskrivelig lykkelig da jeg så det, og følte meg innmari teit som hadde mistenkt gode, gamle Magda for å prøve å gifte meg bort. Hun ville jo faktisk bare at han skulle bli kjent med noen, ikke at han skulle finne seg et passende kvinnfolk. Hadde jeg visst det, Helge, skulle du fått låne så mange kaffekopper som du bare kunne bære, og kanskje jeg hadde satt meg ved siden av deg og drukket litt kaffe, jeg også.

Er jeg blitt fullstendig paranoid med åra, eller er det faktisk sånn i mange kristne miljøer at de eldre gjerne vil "gifte bort" de yngre lederne? Jeg forstår at mange rundt meg kanskje føler et ekstra ansvar for å finne en skikkelig mann til meg (homofile kvinner har jo aldri møtt skikkelige mannfolk, sies det), men hvorfor skal de absolutt ha det så travelt med de andre jentene i min generasjon som utviser en 100 % heteroseksuell adferd? Jeg bare spør...

(dette er egentlig et innlegg jeg skrev på verdidebatt.no, hvor det er fantastisk mange interessante kommentarer å få, har jeg skjønt..."

Gærne demonstranter?

Jeg er bare sååå enig med Maren:

http://syltegeek.blogspot.com/2010/06/demo-og-media.html#comments

Og da er det ikke noen vits i å skrive det en gang til sjøl.